Vladimir Lenin

Frihet til kritikk og enhet i handling


Volna nr. 22, 20. mai 1906. Oversatt av Frans-Arne Stylegar etter Lenin: Udvalgte værker, bind 4, s. 175-177, København 1977.


Redaksjonen har fått tilsendt følgende dokument, underskrevet av RSDAPs sentralkomite:

"Ettersom enkelte partiorganisasjoner har reist spørsmålet om grensene for friheten til kritikk av partikongressenes beslutninger, mener sentralkomiteen ut fra den betraktning at det russiske proletariats interesser alltid har krevd den størst mulige enhet i RSDAPs taktikk, og at denne enheten i politisk handling mellom de enkelte deler av vårt parti nå er mer nødvendig enn noensinne:

1) at alle skal ha full frihet til i partipressen og på partimøter å legge frem sin personlige mening og forfekte sine særstandpunkter;

2) at partiets medlemmer på brede politiske møter ikke må fremføre agitasjon som går mot kongressens beslutninger;

3) at intet medlem av partiet på slike møter verken må oppfordre til aksjoner som er i motsetning til kongressens beslutninger eller foreslå resolusjoner som ikke er i overensstemmelse med kongressens beslutninger." (Kursiven er overalt vår).

Når vi ser på det vesentlige i denne resolusjonen får vi øye på en hel rekke merkverdigheter. Resolusjonen sier at "på partimøter" gis "full frihet" til den personlige mening og for kritikk (§ 1), men på "brede møter" (§ 2) "må intet medlem av partiet oppfordre til aksjoner som er i motsetning til kongressens beslutninger". Tenk over hva resultatet av dette blir: på partimøter har medlemmer av partiet rett til å oppfordre til aksjoner som står i motsetning til kongressens beslutninger, - på brede møter "gis" det ikke full frihet til "å legge frem sin personlige mening"!!

Resolusjonens forfattere har fullstendig misoppfattet forholdet mellom friheten til kritikk innenfor partiet og partiets enhet i handling. Kritikk, innen for grensene av partiprogrammets grunnleggende prinsipper, bør være helt fri (la oss bare minne om Plekhanovs tale om dette på RSDAPs 2. kongress) og ikke bare på partimøter, men også på brede møter. Å forby en slik kritikk eller en slik "agitasjon" (for en kan ikke skille kritikk fra agitasjon), er umulig. Partiets politiske aksjoner bør foregå i enhet. Alle "oppfordringer" som bryter enheten i gitte aksjoner, er utillatelige både på brede møter, på partimøter og i partipressen.

Sentralkomiteen har tilsynelatende definert friheten til kritikk upresist og for snevert, og enheten i handling upresist og for bredt.

La oss ta et eksempel. Kongressen besluttet deltagelse i valgene til dumaen. Valg er en ganske bestemt aksjon. Mens valgene foregår (for eksempel for øyeblikket i Baku) er alle oppfordringer fra partimedlemmers side til ikke å delta i valgene utillatelige overalt. På dette tidspunkt er "kritikk" av beslutningen om å delta i valgene også utillatelig, fordi den i praksis ville undergrave virkningen av valgagitasjonen. Derimot er kritikk fra partimedlemmenes side av beslutningen om å delta i valgene tillatelig over alt før valgene er bestemt. Naturligvis vil den praktiske anvendelsen av dette prinsippet av og til også føre til diskusjoner og misforståelser, men bare på grunnlag av nettopp dette prinsippet kan alle diskusjoner og alle misforståelser avklares hederlig for partiet. Men sentralkomiteens resolusjon skaper en umulig situasjon.

Sentralkomiteens resolusjon er både innholdsmessig feil og i strid med partiets lover. Prinsippet om den demokratiske sentralismen og om de lokale organisasjonenes selvstyre betyr nettopp frihet til kritikk, fullt ut og over alt, så lenge ikke enheten i en bestemt aksjon blir brutt, - og utillatelighet av enhver kritikk som undergraver eller vanskeliggjør enheten i en av partiet besluttet aksjon.

Vi regner det for en stor feil fra sentralkomiteens side å sende ut en resolusjon om dette viktige spørsmålet uten noen form for diskusjon i partipressen og i partiorganisasjonene på forhånd; en slik diskusjon ville kunne ha hjulpet sentralkomiteen til å unngå de feilene vi har påvist.

Vi oppfordrer alle partiorganisasjoner til nå å diskutere sentralkomiteens resolusjon og presist uttrykke sitt forhold til den.


Sist oppdatert 26.07.2007